Følg med på endringar
Når det er mykje snø på taket, må du følgje med på eventuelle endringar i huset. Når dører og vindauge går tregt, eller du kan sjå nedbøygningar eller andre endringar i huset, kan det vere varsel om for høg belasting. Du kan også høyre knirk og smell i konstruksjonen ved for mykje snø på taket.

Mok taket med jamn belasting
Når du mokar taket, bør det gjerast slik at takflatene heile tida har mest mogeleg jamn belasting. Å moke ferdig ei takflate før du går over mønet og mokar neste flate, gir skjevbelastninger og er meir kritiske enn ei større jamnare fordelt belasting. For å unngå skade på takteikninga kan du gjerne la det vere igjen eit lag med snø på takflata.

Hugs også å sikre deg forsvarleg når du mokar taket.

Sjekk når du bør moke
SINTEF Byggforsk har i samarbeid med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) utarbeidt retningslinjer for når du bør moke taket. Ut ifra når huset eller bygningen er bygd kan du følgje desse retningslinjene:

  •  1949-1969: Kritisk snølast> for lette takkonstruksjonar er 150 kg/m2, mens tunge tak toler noko meir.
  • 1970-1979: Kritisk snølast er rundt 150 kg/m2.
  • Etter 1979: Ein kan meine at kritisk snølast på tak tilsvarer dei snølastane på mark som er melde i NS 3479 (Norsk Standard) for kvar kommune, dvs. vanlegvis 150-350 kg/m2.

Unngå vasskadar
Frost i vassrøyr skuldast vanlegvis at rørene er uheldig plasserte, for eksempel langt ut i yttervegger, i kalde kjellarar og i dårleg isolerte konstruksjonar, samt på stader med kald trekk.

Ved lange kuldeperiodar er det veldig viktig å vere merksamt på desse forholda. Dersom du reiser bort om hausten eller vinteren, bør hovudstoppekrana stengjast og rørene tømmast for vatn. Dersom du ikkje tømmer vassrørene må du ha på tilstrekkeleg varme for at rørene ikkje skal fryse.

Sjå opp for istappar
Taket er sannsynlegvis for varmt dersom det dannes store ismengder og mange, lange istappar kvar vinter. Det kan derfor lønne seg å etterisolere og hindre luftlekkasjar opp til loftet. Takflata blir då kaldare, og det blir mindre fare for snøsmelting og isdanning.

Ikkje glem ventilasjonen
Ikkje steng ventilar og luftspaltar heilt igjen. Dette for å unngå at luftskiftet i bustaden blir for lite, og det håper seg opp fukt og uheldig stoffar og gassar. Utilstrekkeleg ventilasjon gir dårleg inneklima, og kan medføre fuktskader og helseproblem.

Innvendig kondens på vindauga indikerer for liten ventilasjon i forhold til fuktbelastinga. Kondens og soppvokster på innvendig side av dårleg isolerte yttervegger kan også hende bak møbel og skap. Ser du slike indikasjonar, er det viktig å unngå innvendig tørking av klede og anna unødvendig fuktbelasting. Derfor, hald ventilane opne også om vinteren, og la vifter gå som dei skal.

Kjelde: Sintef